Største delen av Australias befolkning har bosatt seg i et tynt belte langs kysten. Det er derfor ikke langt innenfor kystlinjen en skal før en kommer til mer øde områder, eller Outback som de kalle det.

Etter noen folksomme dager i Melbourne skulle jeg videre gjennom Australias outback og krysse landet fra sør til nord. Jeg så for meg at turen skulle bli noe a la en ørkenvandring - uten å ha noe mer formening om hva det innebar. Kjøreturen er 4.500 km lang og går for det meste gjennom områder uten elektronisk kontakt med omverdnen. I tilfelle jeg skulle ha behov for hjelp til noe så var det godt å vite at jeg kjørte i følge med en annen bil.

Dette er noen av det vi kjørte forbi på veien:

Glendambo er postnummeret som dekker det største geografiske området i Australia. "Byen" Glendambo er tynt befolket, men har likevel hele to roadhouses.. Vi stoppet på det ene for lunsj, dermed hadde vi også sett det som var å se på dette stedet.

Coober Pedy er kjent for Dogouts og opaler. På grunn av heten er mange av husene helt eller delvis gravd inni fjellet eller under jorden. Disse husene kalles Dogouts. Varmerekorden er 8 dager i strekk med over 50 grader. Da jeg spurte hva de gjorde når det var så varmt, ristet han bare på hodet og sa at da holdt de seg inne.. I Coober Pedy slo vi oss løs og bodde på hotell. Med rom under bakken, selvsagt. Hotellet er bygd i en gammel opalgruve hvor bla trappen gikk opp gjennom den tidligere gruvesjakten. Da vi hadde parkert statet en sandstorm fulgt av voldsomt regnvær. Defor ble det ikke hakking i grusen for å lete etter opaler (det er fremdeles mulig å finne), men et tørrere besøk i nærmeste opalbutikk. Den var familiedrevet med en som hadde gruve, en som slipte steiner og gjorde sølvarbeidet, og en som drev butikken.

Uluru - se eget postkort

Devil`s Marbels er et område som har fullt av merkverdig runde steiner. Noen balanserer sågar oppå hverandre uten mye støtte. Sagnet forteller at steinene er egg lang av slangen Rainbow Serpent. Det er samme slangen som har formet fjellrekkene som går på tvers av Australia - som bølger i sanden.

Threeway er kun et veikryss. Vi overnattet her den siste natten. Ingen stor opplevelse i seg selv, men jeg er sikker på at en som er interressert i insekter kunne burkt måneder på å studere skapningene i toalettblokken. Selv merket jeg meg navnet Threeway. Her møtes tre veier, en fra Adelaide i sør, en fra Cairns i øst og en fra Darwin i nord. Eller for å si det på en annen måte; det er tre veier bort herfra..

Dette var en ferd som gikk gjennom ørkenen. Men ørkenen er anderledes enn de sanddynene som Sahara består av. I Sentral-Australia dekker spinifex store områder. Dette er en type stive gresstrå som har et rotsystem som holder ørkensanden på plass. Det er busker og trær over alt. Mange av trærne er nåletrær hvor nålene inneholder lite fuktighet og derfor trenger lite vann. Noen av buskene har blader som er sølvfarget på oversiden og grønnfarget på undersiden. Dette beskytter bedre i solen. Midten av Australia er ørken, men mye grønnere enn jeg hadde forestilt meg.

Etter hvert som vi kom nordover ble det grønnere og grønnere. Norddelen - som også kalles Top End - er tropisk område og det er fremdeles regntid. Det er ingen ting som er grønnere enn tropene i slutten av regntiden.