Når en reiser til et nytt land er det to ting en bør vite på forhånd; hvem som er statsminister og dato for nasjonaldagen. John Howard er statsminister i Australia. Egentlig er dette et enkelt punkt, for når en først har lært seg navnet så er det sannsynligvis gyldig i minst 10 år. De har ikke for vane å skifte ut statsministrene sine veldig ofte. Nasjonaldagen kalles Australia Day og er den 26. januar. Intuitivt tenkte jeg at det som feires denne dagen er at Australia gikk fra å være individuelle kolonier til en felles føderasjon. Men det er ikke riktig. Feiringen er av at den første flåten med skip (lastet med fanger) kom til Sydney 26. januar 1788.Australia Day er ikke hva den en gang var. Eller hva jeg har blitt fortalt at den var. Det jeg hadde hørt var at dagen var en stor kollektiv fridag hvor butikker og museer har stengt (som den eneste dagen i tillegg til 1. juledag), og at den ble benyttet til favorittsysselen som er picnic med BBQ og cricket i nærmeste park. Det er noe spesielt med nasjonaldager... så i motsetning til de fleste andre på hostellet kledde jeg meg i min fineste dongeribukse og T-skjorte og dro til sentrum. Der skulle det være formell flaggheising. Sermonien hadde nok ikke blitt godkjent av Dronningen med flaggheisere som satt henslengt og ventet på sin tur, ett flagg som ikke gikk helt til topps og en gast som besvimte. Men ellers gikk det greit. Etter sermonien, borgermesterens tale og inspeksjon av det militære kompaniet, gikk byens borgere i tog til nærmeste park. Dette minnet om norske borgertog på 17. mai. Det eneste som manglet var norske bunader og russ. Politiets musikkorps, bowlinglubben og badevaktene viste seg frem sammen med innflytterforeninger fra de fleste land (men ingen skandinaiske). Gjennom hele dagen la det formele programmet vekt på å vise de ulike kulturene som er representert i landet. Parken var omdannet til en stor utstillingsplass og fornøyelsespark. Dette var dagen for alle idrettslag, radiostasjoner, hundeklubber, bannvesen osv osv til å vise seg frem. Innomellom var det noen grønne ledige flekker store nok til å brette ut pledd, for picnic må til..Jeg lekte også solt borger av Melbourne og fulgte etter toget til parken. Men jeg fortsatte gjennom parken og til det heldags musikarrangementet som jeg hadde klart å få billett til. I reklamen stor det at Australias heteste DJ`er og band skulle spille. Kult! Området hadde seks scener hvor det gikk parallelle konserter. Konsert og konsert... på de tre timene jeg var der var det kun DJ`er som spilte. Og alt hørtes likt ut i mine ører. Etter tre timene med de samme dunkerytmene fikk jeg nok og gikk. Ti timers raveparty er mer enn hva jeg klarer..Om kvelden dro jeg tilbake til sentrum og en stor gratis konsert/forestilling. Et utall av musikk- og dansegrupper fremførte alt fra aborginsk velkomstdans til indisk magedans og hippop. Det hele ble avsluttet som seg hør og bør med fyrverkeri. Australia Day er altså ikke bare en gedigen picnic, men også "17.mai-tog" og markedslass, for ikke å glemme rave og raketter.Som hjemme er det også her noe venting mens toget gjør seg klar.