Etter to uker med kule backpackere i Melbourne var det deilig å bytte ut konstant dunkemusik og sminkerester i vasken med fuglekvitter og å ha rommet for meg selv på Philip Island. Øya ligger en drøy times kjøring fra Melbourne og er kjent for sine kolonier med pingviner, seler og koalaer. Pingvinene er så lojale til sine rutiner at det er bygget tribuner langs stiene hvor de går og tidspunktet for dagens "forestilling" annonseres på forhånd. Hver kveld etter solnedgang kommer det i land mellom 500 og 2000 pingviner etter sin daglige fisketur. Det har alltid kommet tilbake til denne stranden, i alle fall har det vært en turistattraksjon siden 1920. Dette er den minste pingvinarten og de finnes bare i Australia. De blir 32 cm høye, 7 år gamle og hunnene legger to egg pr år fra de selv er to år gamle. På dene tiden av året er de fleste ungene 4-6 uker gamle og skal snart klare seg selv. Men inntil da er de svært glupske og venter utålmodig på at foreldrene skal komme hjem med mat. Det er absolutt ikke i det hele tatt lov å ta bilder, så dere får ikke se hvor søte de er..Selv når en vet det er koalaer i trærne så er det vaskelig å få øye på de der de gjemmer seg blant bladene på gum-trærne. Jeg vet de er der fordi det er et grønt gjerde rundt området.. -Gjerdet er satt opp for å beskytte de fra bilene. Koalaer er late dyr og tilbringer 20 av døgnets timer til å sove, 2 til å spise og 2 til å forflytte seg. Og de bryr seg døyten om hva som skjer rundt dem.Den store selkolonien betraktet jeg kun gjennom kikkert. Pingvinene så jeg på kloss hold, men kunne likevel ikke ta bilde. Jeg er derfor svært takknemlig overfor denne koalaen som tok 60 sekunders pause i sovingen for å posere for meg. Uansett kan jeg føye tre dyr til listen over "ikke-døde-dyr sett".