Alle de reisende har den, og den avslører hvor lenge den enkelte har vært på reise. De som har vært lenge har bilde av en kenguru utenpå, de som nettopp har startet har bilde av et ansikt. Jeg er av den siste kategorien; i tillegg til ansiktet er den også fremdeles i forholdsvis god stand og ikke ihjellest. Lonley Planet er de reisendes bibel. Vi har den alle sammen. Fordelen er at det er enkelt å se at vi har noe til felles, at vi alle er reisende. Ulempen er at vi alle leser de samme gode tipsene og derfor reiser til de samme stedene. Jeg har hørt kommentarer på at da restauranten ble nevnt i LP steg prisene..Jeg er av de få som ikke er trofaste til bibelen. Jeg har nemlig tatt med meg en norsk reisebok i tillegg til LP. To bøker betyr dobbel vekt, så jeg er veldig glad for at jeg i dag har erfart nytten av dette;Kysten sør for Sydney er beskrevet i LP som alle andre deler av Australia. Men det oser ikke spesiel fasinasjon av noen av stedene. I Vagabond har de derimot trukket spesielt frem et par plasser og beskrevet disse dypere. I dag har vi vært på ett av disse; Pebbly Beach - en strand hvor det ikke er uvanlig å møte kenguruer. Stranden var fin å ligge på, bølgene store og sannelig var det en flokk kenguruer i skogkanten også.LP er alstå god å ha, men enda bedre i kombinasjon med noe annet. Det er et vell av flotte og interessante steder. Så jeg skal fortsette med å gå innom de glimrede turistinformasjonene og bla gjennom noen av de gode informsjonsbladene som finnes. (Som jeg har sagt før: det er travelt å reise)