Tilbake i Melbourne har jeg slått meg til i St.Kilda - sammen med alle de kule 23-årige backpackerne. Jeg bor på et typisk by-hostell hvor det alltid er folk i bevegelse og kjøkkenet er stengt for rengjørig et par timer midt på natten. Noe helt annet enn de små hostellene i mindre byer hvor folk sitter sammen rundt ett bord for å spise. Men nå har jeg funnet ut av de beste trikkealterativene, og dessuten er det gratis parkering, så jeg tror jeg blir boende her.Mandag var åpningsdag for Australian Open - en av de store begivenhetene hvor verdens sportsøyne er opptatt av Melbourne. Og jeg hadde fått tak i billett! Jeg dro tidlig til byen og tilbragte den første timen i kø for å hente billetten. Deretter var det køgåing til Melbourne Park og kø for å komme inn. Alt dette gikk rolig for seg. Men store sportsrragement drar også mange tilskuere fra mange land, og allerede kl ti på morgenen var de første røykbombene i gang. På nyhetene neste morgen var det supporterbråk og slosskamper som var hovedoppslaget fra Open. Fra tirsdagen var det sikerhetskontroll for å komme inn i Melbourne Park og politiet var veldig synlig tilstede i sentrum.Min kunnskap om tennis strekker seg ikke lenger enn til ordene Wimbeldon, Bjørn Borg og John McEnroe. Og så kan jeg hovedreglene.. Men hvilke kamper som var mest interressante å se, det hadde jeg ingen anelse om. Jeg valgte bare en billett.. Kampene i Open spilles parallelt på mange baner. På de to største arenaene er det plassbilletter som en må kjøpe spesielt, mens de andre mindre banene har unumererte plasser. Hvem som spiller mot hvem og hvor vet en ikke før trekningen kvelden før. Billetten jeg hadde kjøpt var til den største arenaen (og det var nok et lykkelig valg). De spillerene med høyest siding spiller på de to største arenaene. Så med dette gode valget av arena fikk jeg både se Amelie Mauresmo som vant kvinnenes Open i fjor, og Roger Ferdere og Marcos Baghdatis som ble henholdsvis en og to i mennenes Open i fjor.Den andre fordelen med fast plass var at en "må" snakke med de som en sitter ved siden. Og de hadde masse informasjon om både tennis og andre ting. Etter de tre kampene som billetten var til, gikk jeg rundt på det store området hvor det også gikk noen ettermiddagskamper. Det tok meg ikke lag tid å forstå at det var lurt å velge kamp etter supportergjeng.. Så jeg gikk bl.a på en kamp med svenske Thomas Johansson (som jeg tror har vunnet Open for en del år siden). I tillegg til svenskene var kroatene, grekerene og sveitserene de tydligste supportergruppene. Thomas spillte mot en sveitser, så det var kamp på tribunen også. Eneste gangen alle var enige var da badeballen som spratt rundt ble tatt bort. Da var det sammstemt "we want the ball back". Men det fikk de ikke. Tennis er en sofistikert sport hvor det skal være stille når ballen er i spill. Ellers er det å si om svenskene at de er veldig gode solskinnssupportene, men i motgang er de heller stille.Det var en kjekk dag på Australia Open, så kjekt at jeg også gikk på onsdagen. Da hadde jeg bare billett til de mindre banene og jeg fikk ikke det helt samme ut av dagen. Men jeg har vært der, det er en viss sannsynlighet for at jeg har tatt bilde av en av de som vinner årets Open, og jeg har kjøpt T-skjorten.Flere hete ting: Tirsdag var den varmeste dagen i Melbourne siden 1906 med 41 grader (sa de på TV). Jeg hadde over 40 grader da jeg krysset Nullabore Plain, og tenkte da at jeg aldri kom til å glemme hvordan det var. Men etter fire kalde uker i Tasmania, New Zeland og Sydney så hadde jeg glemt det.. På tirsdag fikk jeg altså frisket opp følelsen. 41 grader er så varmt at:- det er bedre å stå i ly av vinden enn å få den på seg- det er bedre å ha norske skihansker på hendene enn å ta rett på de varme ringene på hjulene- det er en lykke å få plass i skyggen av en lyktestolpe mens en venter på trikkenHeldigvis hadde jeg ikke tenkt å dra på Australian Open denne dagen. Det hadde visst vært temmelig kaotisk der. Kampene blir stoppet hvis det blir mer enn 40 grader på banen. Dette medførte at kun den første kampen på de fleste banene gikk som planlagt. Resten ble utsatt og på disse banene startet ikke kampene igjen før kl 1930. De må ha holdt på lenge utover natten.. Tilskuerene hadde klumpet seg sammen under det lille som var av skygge og stått i kø forran vannstasjonene. Selv rullet jeg rundt i byen. Etter hvert ble det også varmt så jeg fikk den fantastiske lure ideen om å dra til Melbourne Port. Der er det noen kafeer, butikker og grøntområder som ligger langs havneområdet hvor også fergen går over til Tasmania. Men det var absolutt ingen lur ide. Det var riktig at det blåste der, men vinden var enda varmere enn luften i seg selv. Jeg brukte knappe tre minutter på å snu og ta trikken tilbake til byen. Dessuten var kafeene stengt pga strømbrudd, som er en ny tragikomisk historie:Det er fremdeles ikke kontroll over skogbrannene nordøst for Melbourne. På tirsdag hadde røyk og aske fra brannen medført at et av kontrollpunktene automatisk hadde slått seg over på stopp. Denne stasjonen ligger midt i brannområdet slik at det var vanskelig å utbedre skaden. Samtidig medførte den rekordhøye temperaturen at all aircondition gikk for fullt i hele Melboure. Tirsdag kveld kom guvenøren hjem fra ferie for å legge en kriseplan sammen med alle de viktige personene. Ellers har jeg klart å finne ut at det er minst tre store konsertarrangement i området i løpet av de neste to ukene. Men selvsagt er billettene utsolgt for lenge siden, så nå må jeg sjekke ut hvordan svartebørsen fungerer i dette landet. Hvis musikkbransjen ikke vil ha meg så er det nok av andre sportsarrangement. Til nå har jeg funnet ut at det går en seilregatta rundt 26. januar, basketkamp på lørdag og hesteveddeløp hver lørdag. Og så skal jeg tilbake til Australian Open i slutten av neste uke når Australian Wheelchair Tennis Open går. Dessuten er det gay/lesbian festival i morgen og fyrverkeri på nasjonaldagen 26. januar. Det trenger ikke å bli kjedelig i Melbourne.Fra Australian Open:

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Jeg ble møtt på flyplassen i Kristiansand av en velkomstkomite med norske flagg og sommerblomster. Etter 39 timers total reisetid var det deilig å komme hjem, og særlig til en slik velkomst.   Jeg forlot Perth en vintermorgen med 14 grader og landet...

Jeg har vært på rundreise i Australia. I nesten ni måneder. De røde strekene i kartet under er ruten jeg har kjørt og utgjør tilsammen 43.377 kilometer.   Australia er et fantastisk land med masse å by på. En rekker likevel ikke å se alt, men må vel...

Det er under tolv time igjen av oppholdet mitt i Australia. Jeg ligger i sengen og burde egentlig sove. I steden for tenker jeg på alt det kjekke jeg har opplevd i dette landet.   Noe av det jeg kommer til å savne er alle fargene. Australia har et v...

Alle snakker om de farlige dyrene de har i Australia. Bl.a finnes mange av de giftigste slangene her. Det gikk derfor et støkk i meg da jeg allerede en av mine første dager så en slange på veien. Og det var mange av de, - en hel familie.   Skuffelse...

På min rundtur har jeg truffet mange forskjellige folk. Mange utenlandske turister som meg, men også landets egne innbyggere. Australienere har selvsagt, som alle andre, sine ting som de er gode og mindre gode til. Dette er hovedinntrykket som jeg si...