Jeg har aldri vært spesielt opptatt av hva jeg spiser, så lenge jeg spiser noe. Her i Darwin, og på vei opp hit, har det vært varmt slik at jeg mistet all normal appetitt. Gammel erfaring tilsier tilsier at jeg likevel må ha mat og derfor satte jeg all konsentrasjon inn på å spise to ganger om dagen og å drikke masse vann. De første dagene i Darwin var jeg trøtt - egentlig ikke så overraskende etter å ha tilbakelagt 4.400 km på syv kjøredager. Men etter en uke var jeg fremdeles like trøtt og tom for energi. Det var tid for logisk tenking og tiltak. Selv om temperaturen bare ligger på rundt 33 grader (28 om natten) gjør luftfuktigheten at det føles varmere. Selv den minste aktivitet setter i gang svetteroduksjon. Vann er derfor viktig, men ikke nok. Etter at dietten min fikk tilskudd av salttabeletter og en og annen sjokoladebit har kroppen fungert meget bedre. All aktivitet skjer fremdeles i sakte film, men jeg blir i alle fall ikke utslitt av å rulle over gaten for å kjøpe rundstykke til frokost.Darwin som by er selvsagt preget av klimaet. Nå i slutten av regntiden (desember til april) er alt veldig grønt. Temperaturen og den ekstra høye luftfuktigheten gjør at alle tar seg god tid og tilbringer mye tid på byens puber. Det er forresten en unskyldning de lokale bruker for det den er verd: "..det er så varmt at vi må drikke mye og en blir så lei av vann..".Det konsumeres mye alkohol, selv i Australsk målestokk. Helt tiltaksløs har jeg likevel ikke vært denne uken. Dette er noe av det jeg har fått tid til:- privat guiding i Parlamentet; det var visst bare jeg som var så tidlig oppe på lørdag- museumsbesøk og lært om Darwins to katastrofer; Japans bombing i 1942 og syklonen Tracy i 1974- båttur med "bilfolkene" og deres venner- bilsightseeing til Mandorah - 1,5 timers kjøring rundt bukta som det ville tatt 10 min å krysse med personferge- magedans; oppvisning for familie og venner etter endt dansekurs- ymse rulleturer i byen og langs sjøenNoen sier at Darwin er en bitte liten by uten noe det er verdt å se på. Jeg mener at den absolutt har mye å by på og trives som bare det (ekstra godt med salttabeletter innabords).En mindre hyggelig side av oppholdet har vært mine ulike romvenninner. Første natten var det en som tok med sitt mannlige bekjentskap tilbake på rommet uten å huske oss andre. Så var det to som endevendte sin bagasje da de kom om ettermiddagen for å pakke den samen igjen kl 0430 neste morgen. I natt var det to som da de kom for å legge seg kl 3 gjorde det med fullt taklys og høy konversasjon. Det er slike netter jeg lurer på om jeg har blitt veldig gammel eller om dagens 20-åringer skulket sine foreldres oppdragelse. Disse eksemplene representerer unntakene, men tre unntak har altså forekommet på en uke i Darwin. Under er bilde av solnedgang før en ny regnskur starter og ett av unntakene som også forklarer hvorfor jeg velger sengen nærmest døren for å unngå ev. å måtte rulle over så mye..

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Jeg ble møtt på flyplassen i Kristiansand av en velkomstkomite med norske flagg og sommerblomster. Etter 39 timers total reisetid var det deilig å komme hjem, og særlig til en slik velkomst.   Jeg forlot Perth en vintermorgen med 14 grader og landet...

Jeg har vært på rundreise i Australia. I nesten ni måneder. De røde strekene i kartet under er ruten jeg har kjørt og utgjør tilsammen 43.377 kilometer.   Australia er et fantastisk land med masse å by på. En rekker likevel ikke å se alt, men må vel...

Det er under tolv time igjen av oppholdet mitt i Australia. Jeg ligger i sengen og burde egentlig sove. I steden for tenker jeg på alt det kjekke jeg har opplevd i dette landet.   Noe av det jeg kommer til å savne er alle fargene. Australia har et v...

Alle snakker om de farlige dyrene de har i Australia. Bl.a finnes mange av de giftigste slangene her. Det gikk derfor et støkk i meg da jeg allerede en av mine første dager så en slange på veien. Og det var mange av de, - en hel familie.   Skuffelse...

På min rundtur har jeg truffet mange forskjellige folk. Mange utenlandske turister som meg, men også landets egne innbyggere. Australienere har selvsagt, som alle andre, sine ting som de er gode og mindre gode til. Dette er hovedinntrykket som jeg si...