Til nå har jeg sett slanger i dyrehager og som roadkills, men i dag så jeg en slange som var både vill og levende! Den var sort med hvite prikker i et sikk-sakk-mønster på ryggen, tykk som en cola-kork og omtrent en meter lang. Dessverre bølget den seg for raskt over veien til at jeg rakk å ta bilde.

Etter å ha beskrevet slagen for andre har jeg fått vite at det muligens var en Tiger-slange. Og de er giftige! Giiiid; jeg har sett en vill, levende OG farlig slange! Så er det vel sant da, det se sier. At det finnes farlige dyr i Australia.

Flere katedraler, fosser og masse skog er mine stikkord etter å ha besøkt Litchfield National Park. Kanskje oppsummeringen hadde vært mer malerisk om jeg hadde foretatt dette besøket i forkant av Kakadu. Det var en fin park, men Kakadu hadde et større spekter.Litchfield NP er et område på (kun) 143 kvadratkilometer og ligger så nær Darwin (1,5 timer med bil) at den brukes mye av byens befolkning til dagsutflukter. Parken er også mindre "komersiell" enn Kakadu. Den finnes en kiosk og en cafè, men du må kjøpe det de har og ikke det du har lyst på. Det finnes også campingplasser, av den primitive arten. Jeg dro derfor tilbake til tettstedet Batchelor for å tilbringe natten. Når det er sagt, parken har mange flotte fossefall. Jeg besøkte Florence, Tolmer og Wangi Falls. Ulike turistinformasjons-folk jeg hadde snakket med på forhånd var ikke samstemt i informasjonen om i hvilken grad jeg hadde tilgang til parkens attraksjoner. Jeg satset på de tre som ble nevnt av minst en, og alle sammen slo til. (I Australia er det nemlig slik at de oftere sier at et sted er utilgjengelig når det er ok, enn omvendt.) Ved Florence og Tolmer kom jeg frem til plattformer som hadde god utsikt ned til fossene. Begge steder er det avanserte stier ned til badekulper - som by the way har krystallklart vann. Ved Wangi kom jeg frem til en plattform ved badekulpen ved foten av fossen. Herfra gikk det en klatresti opp til toppen, som jeg droppet... Under er bilde av Wangi Falls som på denne tiden har høy vannstand og krokodillefare. Derfor var det ikke mulig å bade selv om det så fristende ut.Også i Litchfield bor det mange teremitter. Det jeg nå har lært er at det er ulike typer og at disse har ulik arketektur på sine boliger. Noen bygger tuene sine ved foten av og delvis inne i trær. Ca halvparten av de store eucalyptustrærne i nord har slike leieboere. Megnetic Termits bygger tuer som ser ut som et øksehode; en stor flate med sylskarp egg som peker oppover. Denne teremittarten ønsker jevn varme. Derfor har de konstruert en bolig der de på begynnelsen av dagen kan oppholde seg i den veggen som får morgensol, på ettermiddagen flytter de til den andre siden, og om kvelden går de inn og ned mot midten der varmen holder seg lengst. Og så er det katedral-termittene som har sine fantastiske byggverk og som jeg har fortalt om tidligere. Under er bilde av meg forran en katedral som jeg nettopp hadde sett bli målt til 5,5 meter.I tillegg til fosser, teremitter og en nedlagt gruve, er det mye grønn skog i Litchfield. Fra et litt høyere utsiktspunkt så det i alle fall slik ut. Jeg fikk sett det jeg ville på en dag, men da har jeg altså ikke klatret, gått tur eller badet.