Jeg hadde tre nye opplevelser i dag, og det før klokken var ti om morgenen. Det startet kl syv da jeg var på "badet". Etter å ha trukket i snoren på toalettet skimtet jeg noe brunt å øyekroken. Ved andre øyekast og et halvt sekunds tankekverning forstod jeg hva det var; en brun frosk. Jeg har hørt historier fra Outback hvor det er frosker som bor i utedoen, og som ved tid til annen gjør et hopp... Men tanken hadde aldri slått meg at de også kom seg frem i vannklosetter. Resten av dagen sjekket jeg ekstra nøye nye toaletter..Deretter bar det til den planlagte nye opplevelsen. Jeg skulle ut å fly. Bright er et lite sted midt mellom alle skistedene som er kjent for ypperlige forhold for ulik luftsport. Jeg valgte noe temmelig enkelt: microlights. Det er en liten boks med en liten motor som er festet til en hangglider. Fordelen er at en slipper å springe utfor et fjell for å komme i luften, ulempen er at når motoren slås av så starter også returen til bakkenivå. Om sommeren er det altid best å fly om morgenen så jeg møtte opp til klokken åtte. Jeg hadde bestilt den lange turen på 30 minutter, men siden det var en så fin dag så gikk det 45. Det gode med å ta "hele pakken" er at en ofte får litt ekstra. Dette var en utmerket måte å tilbringe 45 morgenminutter over Bright, Mt Buffalo, en foss uten vann, og deler av skogsområdene som stod i brann to uker tidligere. Under er bilde fra da jeg selv lekte at jeg hadde kontrollen.Tilbake i bilen og på vei videre stoppet jeg ved en nøttefarm hvor jeg kjøpte valnøtter. Nå vet jeg at ferske valnøter er mykere og søtere enn de som jeg er vant med til jul i Norge.Opplevelsene de tre første timene i dag var helt ulike, men alle nye for meg.

De har nok til salt i maten, men bruker det ikke. -Salt i maten, mener jeg. Jeg har ikke for vane å salte maten ekstra, men her nede har jeg begynt å be om salt. Selv potetchips kommer uten salt. Eneste gang jeg har fått chipsen ferdig saltet var under cricketkampen, men der er poenget å få folk så tørste som mulig slik at de kjøper mye øl. Eventuelle australiere som kommer til Statoils kantine vil få saltforgiftning...

Min siste dag i Melbourne (for denne gang) brukte jeg på cricket, dette rare spillet. Så hvorfor skal en jente (som ikke forstår spillet) fra Norge (som ikke spiller cricket) gå på en slik kamp (som alle andre enn australienere og engelskmenn sier er kjedelig)? Vel, hvorfor ikke..Herligheten startet kl 14:15 (merkelig tidspunkt...) og denne kampen varte til litt over ti på kvelden. -Det tilsvarer en vanlig arbeidsdag! Australia vant over New Zeland, men bare så vidt. Det var en god og tett kamp, ble jeg fortalt.Jeg tror at jeg etter dise åtte timene endelig har forstått hovedpoenget. Hvert lag skal samle så mange poeng som mulig uten at slagmennene deres "dør". Når alle slagmennene er ute av spillet summeres poengene og så er det det andre lagets tur til å slå.Men jeg var like fasinert av det som foregikk på tribunene. Det krydde av vakter og politi som slo hardt ned på alle tilløp til "dårlig oppførsel". Det mest alvorlige en kunne gjøre var å ta initiativ til "Mexican wave". Bølgen er strengt forbudt, og ut over ettermiddagen så jeg hvorfor: sammen med armene gikk også ølglass med innhold i været. Jeg tror det var disse og andre fallende gjestander som de ville ungå. Badeballer ble også konfiskert og alle som nektet å gi de fra seg, startet et heiarop eller var så dum å kangle med en av vaktene ble kastet ut. Og det ble mange av de. På meg så virket det som tullete overreagering. Det ble like mye en utfordring å pushe gensen uten å bli oppdaget..Selv om tilskuerene var opptatt av dette + å spise og drikke, så klarte de samtidig å få med seg hvilke baller som var gode ute på banen.