Jeg fikk mange motargumenter til mine planer om å kjøre over Nullabor Plain. Den hyppigste kommentaren jeg fikk var at det var kjedelig og ingen ting å se på. I Australia fikk jeg også kommentarer som gikk på at det kunne være farlig. Når det gjelder det med kjedelig, så var det ikke en gang i nærheten av sannheten. Det var masse å se på - om en så etter. Landskapet endret seg hele tiden, til gult gress, til brune busker, til rød sand, til sølvfargede busker.. Flere ganger var det ulike vekster på hhv høyre og venstre side av veien. Og det er ikke farlig. Men som alle andre ekstreme steder så er det klart at en må bruke hodet og ta visse forhåndsregler. Som f.eks: ta med drikkevann for hele turen (pluss litt ekstra), planlegg bensinkjøp (kan bli langt å gå), ta med kontanter for hele turen (ingen minibanker) og bare kjøre når det er dagslys (mindre fare for å kollidere med kenguru). Jeg ble anbefalt å ikke kjøre aleine og det passet defor godt at jeg traff Nicole og Maude fra Canada som ønsked å sitte på.Nullabor Plain betyr "uten trær" og inneholder bl.a Australias lengste rette veistrekning på 146 km. Mellom ytterpunktene i NB som er Norseman og Ceduna er det 1200 km og vi brukte tre dager på turen - dvs et rolig tempo.Allerede i Norseman (før vi startet på selve NP) ble vi kjent med campingrytmen; å sove med solen. Kl ni hadde alle lagt seg og vi var siste bil som forlot åstedet kl kvart over syv neste morgen. Vi fortsatte å være de siste som dro - en gang mellom kl syv og åtte. I Norseman traff vi bl.a et par som skulle krysse NB med sykkel. De syklet rundt i Australia på en tur som til nå hadde vart i fem år. Og så sier folk at jeg er gal.. Uken før vår utflukt hadde det vært 48 grader på NP. Vi var heldigere og hadde jevn stigning fra 38 til 43 grader. Nå vet jeg at det er forskjell på 38 og 43. 38 er ok å leve med, men med 43 grader føles det som at luften brenner deg. Ja, bilen min har aircontition. Men vi forsøkte å buke den så lite som mulig. Fordi: 1) den trekker mye drivstoff, 2) når det er veldig varmt ute klarer ikke anlegget å kjøle luften, den blir ikke kald men litt kaldere og 3) motoren har mer enn nok med å avkjøle seg selv og den ikke også skal tenke på oss. I steden for kjørte vi med åpne vinduer. Med 43 grader ble det et valg mellom to onder; vinduer lukket og å kovne, eller vinduer åpne og få den glovarme vinden på seg. Vårt beste knep ble våte t-skjorter.I Albany uken tidligere var i så heldige å bli kjent med David. Han visste det meste om Australia og fortalte bl.a om et sted hvor vi kunne lete etter fossiler. Vi klarte å finne stedet og vi brukte en time (tidlig på morgenen før det ble for varmt) på å snu steiner. Han hadde helt rett, det var masse fossiler der! Seinere tok jeg de med til museet i Adeleide hvor de kunne fortelle at de var ca fem millioner år gamle. Nå kjører jeg rundt med steiner, skjell og sand som er 5.000.000 år!Så langt er NP det som har gjort mest inntrykk på meg. Jeg forventet "ingen ting" og det var så mye. Men for oss ble det ingen styrkeprøve. Til det gikk tingene alt for glatt. Det nærmeste vi kom action var da Maud hjalp et flyvende dyr bort fra skulderen sin og ble takket med et stikk i fingeren (fingeren hovnet opp, men dagen etter var hun fremdeles i livet), jeg forsøkte å kvele meg selv med å drikke vann og puste samtidig, og da Nicole oppdaget at vi nesten hadde tatt på en Redback (svært giftig edderkopp) som deretter ble gjort temmelig flat av campingnaboens sko. Vi fikk ikke engang en eneste stein i frontruten.Den siste delen av turen gikk veien nærme kysten og vi stopet på utkikkspunkter. Under er bilde av kystlinjen langs deler av NP.