Å reise aleine betyr at jeg helt selv kan bestemme hva jeg skal gjøre. Den første uken reiste jeg slik, og de gangene jeg pratet med andre var stort sett på hostellene. Det er mange ulike og spennende mennesker å snakke med, og mange gode tips å plukke opp. I Augusta kom jeg i snakk med Igor som dagen etter hadde planer om å gjøre det samme som meg, nemlig en tur til fyret på Cape Leeuwin (se bildet under fra stedet der to hav møtes). For at jeg skulle få selskap en dag og han skulle slippe å gå det 15 km til fyret, så slo vi oss sammen. Det ble en hyggelig dag hvor vi gjorde absolutt alt som kan gjøres i Augusta. Det er forresten ikke så veldig mye, men dagen gikk likevel fort. Dette gav mersmak og det endte med at vi reiste sammen de neste fem dagene også, fra Augusta via Pemberton, Denmark og til Albany. Fordelene med dette reisefølget var foruten det å ha selskap, en til å lese kart og lete etter skilt, en som var sulten og husket å spise lunsj, en som laget fantastisk middag til meg, en som jeg kunne se kenguruer på lang avstand og en som tok bilder av de få tingene som jeg ikke kom frem til. Ulempene med reisefølget var: mmm, ingen. Etter to dager i Albany reiste Igor tilbake til Perth for å fortsette nordover, mens jeg skal østover..