Langs veiene i Australia står det mange skilt. Det er informasjonsskilt om alt fra fartsgrenser til forbikjøringsfelt, stedsnavn og avstander, samt holdningsskilt som sier at mikrosøvn dreper. Og så er det innimellom noen rariteter som det er verd å snu og ta bilde av. Skiltet under kjørte jeg forbi langs kysten på grensen mellom New South Wales og Victoria. Det står sånn passe på skakke med en hengelås øverst - slik at ingen skal stjele det...

Etter en måned med hyggelig reiseselskap av mine foreldre er jeg nå aleine igjen. På min videre reise var det vanskelig å bestemme seg for om jeg skulle fortsette langs strendene eller kjøre via Snowy Mountains - Australias eneste fjell som har snø om vinteren. Jeg bestemte meg på vei inn i veikrysset, og det ble kysten. Det var usikkert en stund om noen av kystveiene måtte stenge på grunn av skogbranene som fremdeles herjer, men det har gått bra. Bra i forhold til at jeg kunne kjøre kystveien! Ellers går det ikke bra. Nå er det steder i Gipsland hvor flammene truer bebyggelse og de er flere bønder som har mistet dyr og høy.Kyststreknigen mellom Sydney og Melbourne er kjempeflott. Den ene stranden etter den andre, ispedd noen elver og laguner. Mange av tettstedene har sin historie fra hvalfangertiden, men nå har østerproduksjon tatt over. I tillegg til turisme. Tror aldri jeg har sett så stor tetthet av campingplasser, moteller, og hoteller. I by etter by lags hele kysten. Nå i sommerferien er det masse folk og stort sett fullt belegg. Men det må være stille om vinteren.. Hoveddelen av turistene er Australiere, og den viktigste grunnen til det er like enkel som idiotisk: Greyhound har ikke lenger rute langt denne kystlinjen. Greyhound er det største busselskapene i landet og kjører langdistanse mellom de store byene. Mellom Sydney og Melbourne kjører de nå raskeste vei i innlandet. Innehaveren på vandrerhjemet i Merimbula fortalte at han tidligere pleide å avvise 30 backpackere hver kveld i sommersesongen, nå er det unntaksvis av han ikke har ledig seng. Det betyr at det bare er backpackere med bil eller de som er spesielt interresserte og leter seg frem til lokale bussruter som er her. Greit nok for meg, men ikke for hostellene.De som ikke bryr seg om det er turister eller ei er kenguruene. Det er flere steder hvor det er like stor sannsynlighet for å se kenguruer som i dyrehager. Pebbly Beach og Pambula Beach er to slike steder. I Pambula traff jeg disse som trivdes svært godt ti meter fra campingområdets lekeplass hvor ungene lekte høylydt.

Alle de reisende har den, og den avslører hvor lenge den enkelte har vært på reise. De som har vært lenge har bilde av en kenguru utenpå, de som nettopp har startet har bilde av et ansikt. Jeg er av den siste kategorien; i tillegg til ansiktet er den også fremdeles i forholdsvis god stand og ikke ihjellest. Lonley Planet er de reisendes bibel. Vi har den alle sammen. Fordelen er at det er enkelt å se at vi har noe til felles, at vi alle er reisende. Ulempen er at vi alle leser de samme gode tipsene og derfor reiser til de samme stedene. Jeg har hørt kommentarer på at da restauranten ble nevnt i LP steg prisene..Jeg er av de få som ikke er trofaste til bibelen. Jeg har nemlig tatt med meg en norsk reisebok i tillegg til LP. To bøker betyr dobbel vekt, så jeg er veldig glad for at jeg i dag har erfart nytten av dette;Kysten sør for Sydney er beskrevet i LP som alle andre deler av Australia. Men det oser ikke spesiel fasinasjon av noen av stedene. I Vagabond har de derimot trukket spesielt frem et par plasser og beskrevet disse dypere. I dag har vi vært på ett av disse; Pebbly Beach - en strand hvor det ikke er uvanlig å møte kenguruer. Stranden var fin å ligge på, bølgene store og sannelig var det en flokk kenguruer i skogkanten også.LP er alstå god å ha, men enda bedre i kombinasjon med noe annet. Det er et vell av flotte og interessante steder. Så jeg skal fortsette med å gå innom de glimrede turistinformasjonene og bla gjennom noen av de gode informsjonsbladene som finnes. (Som jeg har sagt før: det er travelt å reise)

Da jeg att i drosjen på vei inn til Perth etter ankomst 29. oktober fortalte sjåføren at det akkurat hadde snødd på Tasmania. Det var uvanlig så seint på våren. Da vi var i Sydney nyttåshelgen regnet det i løpet av alle dagene - heldigvis unntatt seve nyttårsaften. Vanligvis ligger de på stranden med heteslag på denne tiden av året, og kun 25 grader og regn er unormalt for årstiden.Da jeg var i Esperance (sørvest i Australia) i november var det skogbranner i området, og jeg tenkte derfor at det var bra da de fikk regn i begynnelsen av januar. Men regnet de fikk skapte oversvømmelser og byen er nå erklært som et naturkatastrofeområde. Dette regnet pleier å falle nord i landet som har regntid i desember/januar.I samme nyhetssending fortalte de at den stoe elven Murray, som kommer ut ved Adelaide, har en katastrofalt lavt vannstandsnivå. 90% av befolkningen i staten South Australia er helt eller delvis avhengig av vanforsyning fra denne elven.Nå befinner jeg meg i Batemans Bay, et feriested på kysten ca tre timer sør for Sydney. Her er det varmt (ca 28 grader), sol, en del vind. Etter hva jeg forstår; helt normalt.

Australia er en ung nasjon. Men landet er gammelt, og det har bodd folk her lenge. På National Museum of Australia så vi en stein som beviser at folk (dvs Aborginere) har vært her i minst 60.000 år. Europeerne kom først diltende for 300 år siden.. Australia slik vi kjenner det i dag ble etablert som en føderasjon mellom de fem koloniene i 1901 (South Australia og Nothern Territory var da en felles koloni). Deretter ble det store spørsmålet hvilken by som skulle bli hovedstad. Etter syv års kamp mellom Melbourne og Sydney ble kompromisset å bygge opp en helt ny by som skulle være hovedstad. Området ble valgt og etter en navnekonkurranse fikk byen navnet Canberra. Navnet kommer av Kanberra som betyr Møteplass på språket til den lokale Aborginerstammen (uttales med trykk på den føste stavelsen og stum e). Det tok ytterligere flere år å bygge byen og først i 1927 ble parlamentsbygningen åpnet. Til da hadde landets styrende organer hatt midlertidig sete i Melbourne. I 1988 flyttet parlamentet inn i en ny og større bygning. Denne består av 4700 rom og har 22 km med ganger. Material- og fargevalget skal gjenspeile landet; f.eks er Speekenen sin plass laget av seks ulike australske tresorter som symboliserer de seks statene, bush-grønn og ørken-rosa i steden for grønt og rødt som britene har. Bygningen er ikke lagt på toppen av åsen, men nedi. De gravde ut mange tonn med masse, bygde huset og fylte på igjen noe av massen. Taket består av to gresskråninger som går helt ned til parkområdet ved siden av bygnigen. Meningen var at "taket" skulle være åpent for alle 24/7, men etter 11. september endret det seg..Til å være en hovedstad er Canberra en liten by med ca 350.000 innbyggere. Byen virker stille og nesten uten folk, spesielt på kveldstid. Mest fordi de fleste bor utenfor bykjernen. De har valgt en fin beliggenhet rett ved en innsjø og med en fjellkjede et stykke utenfor byen. Capital Hill ligger på den ene siden av sjøen og her er Parlamentet og de fleste "myndighetsbygningene". På andre siden ligger City med kvartal etter kvartal med handlesentre og hoteller. Alt bindes sammen av firefelts veisystemer som gjør at det aldri er rushtrafikk.Vi var på omvisning i det nye parlamentet og lærte mye om byen og Australias styresett. Vi var også oppe i Telstra-tårnet (tilsv Telenor) som ga perfekt utsyn over byen, og på nasjonalmuseet som bl.a hadde den interessante utstillingen The First Australien om Aborginernes levesett og kultur.Canberra er avbolutt verd et besøk. Men veldig mye lenger er to dager er ikke nødvendig. Synes jeg.

Jeg vil takke for alle sms`er og mailer jeg har fått fra Norge. Det er alltid like kjekt å høre hjemmefra! Fra 1. januar vil jeg ikke lenger være å treffe på mitt vanlige norske mobilnummer. Dette er sendt hjem til Statoil hvor det skal ha ferie til jeg er tilbake på jobb 1. august. Så kast ikke nummeret, legg det bare på is..I steden for vil jeg være å treffe på mobil nr +61 408 941 574 og e-mail ingid.njerve@gmail.comSer frem til fortsatte oppdateringer fra dere :)

Etter nyttårsfeiring i Sydney reiste vi videre til Katoomba som ligger i Blue Mountains ca en time vestover. Navnet Blue Mnt kommer av den blå disen som ofte ligger i dalen og som er et resultat av oljen eucalyptustrærne gir fra seg. Området er et eldorado for turgåing. Selv holdt jeg meg mest til baner. Og det er mange av de i Katoomba; Først tok jeg en jernbane som var 450 m lang med høydeforskjell på 250 m. På det bratteste var hellningen 52 grader. -Det føltes som vi gikk beint ned. Opprinnelig ble jernbanen bygget til å frakte kull opp fra en kullgruve, men etter at gruven ble stengt i 1945 ble banen omgjort til å frakte turister. Det var god utsikt på turen, men jeg hadde egentlig nok med å holde meg fast.. Deretter var det den meget tryggere vianten kabelbane. Denne banen gik fra same utgangspunkt og ned i regnskogen hvor vi gikk en runde på plankesti. Den siste banen var også en kabelbane - som gikk forbi Katoomba Falls. En enkel måte å se det på (og den eneste for meg).Ellers er det "De tre søstre" som er den store attraksjonen i Blue Mnt. Under er et bilde av søstrene samt noe av regnskogen under. Kanskje dere ser det blå lyset også...?

I midten av desember var jeg tre dager i Sydney. Hovedmålet mitt var da å finne overnatting for nyttårshelgen - som jeg heldigvis fant. Ellers brukte jeg tiden til å få litt oversikt over sentrum. Sydney er en STOR by med 4 millioner innbyggere. Men den er ikke Australias hovedstad, det er Canberra.. Jeg hadde hørt at byen hadde høydeforskjeller, og det er helt riktig. Det er flere bakker nord-sør enn øst-vest, men uansett så innebærer all forflytning stor fysisk aktivitet. Jeg fant et par lure veier, men det finnes nok flere for de som er lommekjent. Bussene er i hovesak tilgjengelig med stol, og er en god redning når kreftene tar slutt.Circular Quay/operahuset og Darling Harbour er flate områder perfekt for lett crusing og å se på folk. Elven er også temmelig flat og fergeturen oppover elven var en fin sightseing. I og med at jeg har sett så få av alle dyrene som de skryter av at de har her i landet, så var jeg en tur i dyreparken. Der så jeg bl.a wombat, possum og den fantastiske skapningen plathapus (en australier sa at Gud måtte ha hatt en dårlig dag da han skapte de; pattedyr som legger egg, har en lang flat snute og giftige pigger på bakføttene). Tidligere har jeg bare sett disse dyrene i flat utgave langs veiene.Jeg var tilbake i Sydney for å feire nyttår sammen med mine foreldre og resten av verden (det føltes slik). Det var ikke lengre mulig å ta bilde av operahuset uten å få med andre folk på bilde.. Men så var det skoleferie, helg og nyttår også. I tillegg til å beskue bygningen fra de fleste utsidige vinkler hadde vi også en interessant omvisning inne. Vi vandret også rundt området The Rock som var utgangspunktet for bosetningen i byen, og hadde en fergetur østover på elven.Sydney er skapt for feiringer. Og de kan det. NYE 2007 (som står for new year eve 2007) har sikkert vært planlagt siden 1. januar 2006.. Hele byen var pyntet med bannere med NYE 2007. Årets "tema" var Habour Bridge som går inn i sitt 75 år. Selve nyttårsaften stenges en del av byen for all trafik og bussene får midlertidige stoppeplasser - og selvsagt er det massevis av busser. De beste omådene langs elven er gjerdet inne og har en grense på hvor mange pesoner som slipper inn. Allerede kl 12 midt på dagen var det mange som hadde funnet seg en god plass og slått seg ned med pledd og picknikkurv. Vi tok bussen til sentrum i syvtiden på kvelden, og det var god stemning allerede der. Deretter var det bare å følge strømmen av folk. Vi gikk inn i et inngjerdet område som hadde utsikt til operahuset og brua (Mrs Macquaries Point) - for de som fikk utsikt vel og merke. Kl ni var det familiefyrverkeri. Et stort fantastisk fyrverkeri som lyste opp himmelen over byen. For oss var det spesielt bra med et slikt "prøve-fyrverkeri" slik at vi så hvor det var lurt å stille seg opp for det neste. Hovedfyrverkeriet ved midnatt var mer enn fantastisk. I ett kvarter lyste og smalt det over elven. Folk jublet og klappet. Jeg så noen få personer med stjerneskudd, men ingen pivate raketter. Alt fokus var på den store felles forestilingen. Og da alt var slutt gikk de pent og pyntelig (om enn litt i sikksakk) tilbake til byen og til sin buss. Etterpå har jeg hørt fra Norge at fyrverkeriet i Sydney er verdens beste :)