Fra tidligere reiser i Asia har jeg erfart at denne verdensdelen er vanskeligere tilgjengelig med rullestol enn Australia. Jeg tok derfor mine fohåndsregler og bestilte et hotell med mange stjerner. I værste fall ville det gi meg ti dager avslapping ved bassenget og mulighet for måltider på hotellområdet. Et utfall som mange ser på som perfekt. Alt ut over dette ville bli bonus.

Et hotell med utsikt

Ett av kriteriene mine for valg av hotell var at det skulle ha utsikt til stranden. Ramada Bintang Bali Resort er vistnok ett av de få hotellene i Kuta som har egen strandlinje.

På min første oppdagelsesrunde kunne jeg ikke annet enn å le; den fantastiske stranden bestod av en mengde uordnede sandsekker. Sekkene holdt palmene på plass og antagelig også en del av hotellområdet. Det så virkelig ikke ut som noe paradis.

Dagen etter var det heldigvis litt bedre. Ved lavvann så det faktisk ut som en strand - selv om den øverste delen altså bestod av sandsekker. Akkurat slik jeg hadde lest ble stranden benyttet av de lokale til sandfotball, og som tursti for turister.

Min siste feriedag var paradisfølelsen der. Gravemaskiner hadde fylt på med ny sand. Jeg kunne parkere stolen på hellegangen, velte meg over i solsengen som stor i sanden og skue ut over havet og dets aktiviteter..

Trafikkbildet

Trafikken på Bali er hektisk. Gatene er smale, trafikkantene mange og reglene få. Det tutes for det meste; ledig taxi, advarsler og hilsninger. Det hele virker kaotisk. Helt til en ser strukturen i kaoset. Ingen er egentlig hissige, alle tar u-svinger og det meste går bra.

Da alt fremsto som kaotisk i starten, holdt jeg meg striks til fortauene. Det er nemlig fortau, men de er smale og har innlagte hindringer. Men hver tiende meter (minst) står det en sikerhetsmann, taxisjåfør eller turoperatør som er kjapt på beia for å hjelpe. Alle sier de God morning, How are you, og Be carefull!.

Etter hvert forflyttet jeg meg delvis ut i veibanen. På det punktet virker det som at rullestolbrukere har friere tøyler en andre fotgjengere. Ingen kjører på en stakkars jente i rullestol. Heller ikke på Bali.

Den enkleste måten å komme frem på er med moped. Det har mange funnet ut.

Offring

Ca 90% av innbyggerene på Bali er praktiserende hinduister. Som bla innebærer offring. Alle hjem og arbeidsplasser har steder hvor den lille kurven med offerblomster (og kanskje en kjeks eller litt ris) legges. Taxisjåførene har den på dasjbordet, mopedisten klemmer den fast bak registreningsskiltet, servitørene går til et hjørne av restauranten og bodselgerne legger den ved inngangsdøren. Det er umulig å ikke legge merke til de små kurvene som finnes over alt.

Bali Bargain

Bali Bargin er et begrep jeg hadde hørt lang tid i forkant av mitt eget besøk. Bali er stedet for å prute og å gjøre en god handel. En brosjyre jeg fikk av Quantas fortalte til og med hvordan en skulle starte pruteprosessen; tilby halvparten av utgangsprisen. Selv trives jeg bedre med den vestlige modellen med faste priser. Men er en på tur, så er en på tur:

Den tredje dagen på Bali lusket jeg ned til strandområdet ved hotellet. Der hadde et antall selgere sitt faste "kontor". Som i alle andre tilsvarende land er det neglelakkering, masasje og suvenirsalg det går i. Hvert nytt menneske (les: turist) som nærmer seg er et potensielt mål. Så også meg. Jeg følte meg en stund som en honningkrukke med tusen bier surrende rundt. Samtidig skimtet jeg i øyekroken at sikkerhetsvakten hadde flyttet seg til treet rett bak meg. Som for å være klar hvis jeg trengte en redningsbøye. Men det så vel ut som om jeg hadde kontroll, for han holdt seg helt i ro. Hvem som egentlig har kontroll i slike situasjoner er vanskelig å si. Der satt jeg og forhandlet parallelt, sa nei til det meste og "delte" ut penger. De ekstremt billige kjøpene gjorde jeg ikke. Men så spiller det også mindre rolle og jeg betaler 23 eller 25 kroner for en sarong.

Bali Belly

Bali Belly er et annet begrep jeg hadde hørt om før jeg dro. Venner i Darwin fortalte at ALLE får sin obligatoriske dag med magesjau. Hmm, hvor ble den av? Det var en av tingene jeg ikke fikk med meg.

Utflukter

Bali er en turistøy. Det meste av øyas inntekter kommer fra turistnæringen. Men de har ikke oppdaget markedet av rullende turister - jeg kunne i alle fall ikke finne noe eller noen som kunne fortelle meg om tilgjengelige aktiviteter og attraksjoner. I Lonley Planet står det sågar "..Bali is an exceptionally difficult destination..". Men noe måtte jeg gjøre når jeg endelig var her. Jeg var ikke klar for en voldsom organisering og så derfor for meg to overkommelige ting; snorkling og privat sightseeing i taxi.

Jakten på snorklingstur startet så fint. Det er agenter på hvert gatehjørne som selger turer. Når tiden var moden for å bestille tur viste det seg at flytebryggen som to av selskapene bruker, var stengt for reparasjon. I steden for brukte de stranden som utgangspunkt - og var dermed ikke aktuelle for meg. Krykker og hvit sandstrand går ikke bra. Det siste selskapet som har flytebrygge er et australsk selskap. Og dermed var vi i gang igjen. Som rullestolbruker får jeg ikke lov til å dra på tur aleine! Denne gangen orket jeg ikke å krangle og parkerte hele snorkleideen.

Det ble derfor privatsjåfør som ble min redning. Templer var uaktuelt, det samme var hellige aper i Monkey Forest. Men vi kjørte til Ubud som er kjent for kunst og håndverk. I Ubud fikk jeg til og med sett en tidligere kongens residens, det var kun tre trinn inn.. Resten av byen var akkurat like vanskelig å trille rundt i som Kuta, så vi kjørte videre. På veien hjem tok vi alle de minste veiene så jeg fikk sett rismarker, "vanlige" storfamilieboliger og boder som solgte bensin på glassflasker. For ikke å glemme en strand med sort vulkansk sand.

Kongens residens:

Kjøpesentre

Når jeg var lei av pågående selgere og pruting var det befriende å vandre rundt i et kjøpesenter. Det nærmeste var Discovery Shopping Mall en liten kilometer fra hotellet. Her var også den nærmeste minibanken - uten trinn og med sikkerhetsvakt. En skulle tro at et kjøpesenter i fire etasjer er enkelt tilgjengelig, men nei. Det hadde ikke personheis. De så ikke på det som noe problem, for de hadde jo rulletrapp.. Jeg fant ut av det selv; innerst i garasjen var det en vareheis og etter hvert nikket garasjevaktene gjennkjennende til meg.

En dag dro jeg til et senter som de lokale selv bruker. Jeg hadde spurte litt rundt og hørte Carrefoure bli nevnt. På samme måten som i Thailand er dette et senter med litt av alt - tilsvarende Obs! Jeg koste meg med å gå langs ferskvareavdelingene hvor fisken var så fersk at den lå og sprellet på butikkgulvet.

Farlige suvenirer

Bali er et perfekt sted for å finne suvenirer. Fint tre- og kurvarbeid er billig og lett å få tak i. Mitt problem var derimot at jeg skulle tilbake til Australia - som har karrantenebestemmelser strengere enn de fleste andre. Alt fra planteriket, i tillegg til masse annet, er det restriksjoner på. Derfor har jeg sendt en pakke til meg selv i Norge. Og portoen utgjorde det samme som hva suvenirene kostet.

Kurvskrinene jeg kjøpte her ble sendt hjem.

Hovedgevinst

En av de første dagene ble jeg vekket av hotelltelefonen. Jeg hadde blitt trukket ut som heldig vinner av en av hovedpremiene; gratis hotellopphold på min neste ferie i Asia. De så gjerne at jeg kom tilbake til Bali som fremdeles holdt på å bygge seg opp etter bombeangrepene i 2002 og 2005. Alle alarmklokkene mine gikk av, men jeg merket meg også ordene offisiell turistinformasjon, oppbygging av turistnæringen og utstilling. Og et luksushotell kan vel ikke slippe gjennom hvem som helst på telefon? Så jeg valgte å dra for å hente den fantastiske premien.

Det var ikke noen offisiell utstilling for fremme av Balis turistnæring. Jeg hadde gått rett på... Men når jeg først var kommet kunne jeg like godt høre hva slags timeshare det var de skulle selge. Konklusjonen på det hele er at jeg har kjøpt meg inn i en ferieklubb. Ikke en gammeldagse timeshareleilighet, men fleksibel uke på store resorter i hele verden. Jeg har kun betalt et depositum og har fått to måneder til å gjøre mine undersøkelser. Men på samme måte som ved aksjekjøp - en skal ikke bruke kapital som en ikke har råd til å tape. På veien ut minnet jeg de om at jeg hadde vunnet en hovedpremie som jeg var kommet for å hente..

Tilbake til enkelheten

Jeg og meg er enig om at det har vært en fin ferie på Bali. Mye avslapping, men også et inntrykk at livet i turistbyen og en anelse om hvordan resten av øyen ser ut. Tilbake i Darwin kan jeg ikke fri meg fra å trekke et lettelsens sukk. Ikke mer planlegging, nå kan jeg plutselig komme på at jeg vil kjøpe en banan eller ta ut kontanter..

Dette er Balis "i all enkelhet":

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Jeg ble møtt på flyplassen i Kristiansand av en velkomstkomite med norske flagg og sommerblomster. Etter 39 timers total reisetid var det deilig å komme hjem, og særlig til en slik velkomst.   Jeg forlot Perth en vintermorgen med 14 grader og landet...

Jeg har vært på rundreise i Australia. I nesten ni måneder. De røde strekene i kartet under er ruten jeg har kjørt og utgjør tilsammen 43.377 kilometer.   Australia er et fantastisk land med masse å by på. En rekker likevel ikke å se alt, men må vel...

Det er under tolv time igjen av oppholdet mitt i Australia. Jeg ligger i sengen og burde egentlig sove. I steden for tenker jeg på alt det kjekke jeg har opplevd i dette landet.   Noe av det jeg kommer til å savne er alle fargene. Australia har et v...

Alle snakker om de farlige dyrene de har i Australia. Bl.a finnes mange av de giftigste slangene her. Det gikk derfor et støkk i meg da jeg allerede en av mine første dager så en slange på veien. Og det var mange av de, - en hel familie.   Skuffelse...

På min rundtur har jeg truffet mange forskjellige folk. Mange utenlandske turister som meg, men også landets egne innbyggere. Australienere har selvsagt, som alle andre, sine ting som de er gode og mindre gode til. Dette er hovedinntrykket som jeg si...