I det jeg sa farvell til Nothern Terrethory og en øvre fartsgrense på 130 km/t kjørte jeg in i grenseland med kontrollpost. Jeg har bare opplevd grensevakter på vei inn til Tasmania og nå til WA. Begge statene er fremdeles fri for ulumskheter som fruktfluer og ekle, giftige frosker - og slik vil de beholde det.

Etter at jeg på tro og ære hadde erklært at jeg ikke hadde med meg frukt, grønnsaker, frø eller planter, ble bilen undersøkt. Nøye. Han interresserte seg veldig for en innpakket pose med makaroni, men da han var sikker på at det bare var makaroni og ikke nøtter, ble jeg informert om tidsforskjellen og ønsket god tur videre.

Jeg har nå vært i alle stater og terretorium, og over alt har jeg møtt hyggelige folk. Men det er likevel noe ekstra med disse som bor helt vest. På mitt 1,5 døgn i Kunanarra var jeg på flytur og snakket med to damer fra Broome som om jeg alltid skulle ha kjent dem. Jeg spiste middag på nærmeste pub og fikk selskap med det samme. Jeg delte rom med to hyggelige jenter og samtalene fortsatte etter at vi hadde skrudd av lyset.

I den helt andre enden av skalaen kom hillsningen jeg fikk da jeg kjørte inn i et gårdsrom som jeg trodde var butikk, men som var bolig. Det er første gang jeg er blitt bedt om ikke å komme tilbake.

I sum føler jeg meg svært velkommen i WA og jeg ser frem til å tilbringe mine siste uker her.

Det er helt utrolig, men Bungle Bungle ble ikke kjent for turister før på midten av 1980-tallet. -Jeg forstår godt at de ville beholde hemmeligheten for seg selv..

Nå står de på listen for mange reisende, samtidig som det fremdeles ikke er noe mainstreem-område. De er nemlig ikke så veldig lett tilgjengelig. En trenger 4 WD og gode bein for å se fenomenet fra bakkenivå. Ellen en må være villig, slik jeg var, til å betale en del for å beskue herligheten fra luften.

Hva er så dette "Bungle Bungle"? Det er orange og koksgrå-stripete sandstein dannet for 360 millioner år siden. Erosjon de siste 20 milloner år har formet sandsteinen til runde hatter som er inntil 200 meter høye. I området er det også eorme grotter og smale åpniger laget av elver. Den mest kjente heter Cathedral Gorge - et sted jeg ikke har vært, men på bilder ser det fantastisk ut.

Jeg tor en flytur som startet fra Kununarra. Klok av skade valgte jeg dagens første tur kl 06 for å få så lite humping som mulig. Det var fint flyvær og jeg ble ikke kvalm. Men den ble en annen og jeg følte med henne.

Fra Kununarra fløy vi over jordbruksområdene som har kunstig vanningssystem, over Lake Argyle som er Australias største menneskelagde innsjø, og over "fjellområder" som egentlig er jordskorpe som ble presset opp etter kollisjon mellom jordplater. Så var vi over Bungle Bungle! Vi sirklet over noen gager, og det var nesten uvirkelig å se hva naturen klarer å lage - helt selv.

På vei tilbake fløy vi over noen av de smale og dype elveløpene, enorme områder hvor det drives oppdrett av kyr, og til slutt over verdens mest produserende diamantgruve.

Tilbake i Kununarra 2,5 tier senere fortsatte jeg dagen i bakvendt rekkefølge; etter utflukten var det frokost og så soving.

Dessverre var det yrregn i luften på vår tur, så noe av fargespillet kom ikke frem. Men seinere på dagen begynte det ordentlige regnet - som fortsatte i en uke. Statistikken sier at Kununarra skal ha 1,3 mm regn i juni. Et gjennomsnit som vil bli betydelig overgått i år.

Jeg har altså sett Bungle Bungle - en opplevelse som var verd hver dollar.