Det første jeg la merke til på Tasmaia var det grønne gresset og alle blomstene. Spesielt i den lille byen Piguin var det rene parkanlegget langs veien og i alle hagene. Jeg startet med å kjøre vestover, og tettstedene kom med 10 minutters mellomrom. I Pinguin stoppet jeg for lunsj og for å se etter pingviner. Men de eneste pingvinene de hadde var av keramikk og den største midt i sentrum hadde fått på seg julenissedrakt. Nordvest-siden av øya viste seg fra sin beste side med sol, blå himel og knallgrønt hav. Og selvsagt vind. Det sies at vestsiden av Tasmania har verdens friskeste luft, og jeg pustet inn denne i litt over ett døgn. Jeg kjørte videre litt inn i landet til Cradle Mountain og deretter til Arthur River hvor jeg lekte ordeltlig turist på en elvebåt. Faktisk ett av mine mindre fornuftige tidsforbruksaktiviteter. Etter å ha krysset øya kjørte jeg bare gjennom Hobart - som forresten minnet meg om Bergen. I steden for kjørte jeg så langt sør som en kan komme med bil på Tasmaia (og i Australia). Cockle Creek ligger i en nasjonalpark som også har mange fine strender. Mitt valg for camping var Finns Beach Campground. I tillegg til vestkysten var det Port Arthur som imponerte meg mest. Historien til byen, som er bygd opp rundt en leir/fengsel for annengangs forbrytere fra fastlandet, er fasinerende. Dessuten er dette det beste og mest velsmurte musee-opplegget som jeg har sett. Ved inngangen fikk i bl.a et kort med en kode (min var kløver fire), og deretter kunne vi følge historien til den tidligere fangen med denne koden. Den siste byen jeg besøkte var Launceston. På båten til Tasmania ble jeg kjent med Mark fra Launceston. Så da jeg kom til byen hans hadde jeg et sted å bo og en lokal guide. Meget hendig.Tasmaia ser ut som en liten øy, men jeg klarte å kjøre 2300 km på syv dager. Så langt har dette vært den uken med lavest gjennomsnitstemperatur, ca 20 grader. Her har jeg også hatt mest regn - nesten en hel natt (selvsagt den natten hvor klesvasken min hang ute). Etter flere uker med reisefølge passt det utmerket med en uke aleine i bilen - blir nesten kjent med enda flere folk da...Tasmania er fantastisk på alle måter. Det er derfor vanskelig å plukke ut ett bilde. For at dere ikke skal gå lei av fantastiske strender og spektakulære fjell, så vil jeg vise dere litt av Tasmanierenes løsningsevne.